Bokmålsordboka
håndbrems, handbrems
substantiv hankjønn
handbremse, håndbremse
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en handbrems | handbremsen | handbremser | handbremsene |
| en håndbrems | håndbremsen | håndbremser | håndbremsene | |
| en handbremse | handbremsen | handbremser | handbremsene | |
| en håndbremse | håndbremsen | håndbremser | håndbremsene | |
| hunkjønn | ei/en handbremse | handbremsa | handbremser | handbremsene |
| ei/en håndbremse | håndbremsa | håndbremser | håndbremsene | |
Betydning og bruk
brems (2, 1) som betjenes med hånden